Flere bruktfunn

Jeg kommer sjelden tomhendt hjem når jeg tar turen til gjenbruksbutikken på søppelplassen, og sist jeg var der ble bilen nesten for liten!

Denne kista var ikke priset engang da jeg forbarmet meg over den. Helt perfekt både i farge og slitasje, og jeg ser for meg at den kan fungere både som bord og som oppbevaringsplass. Inni er den malt i en litt matt rødfarge.

Jeg blir i grunnen mer og mer fornøyd med den, og jeg ble ikke mindre fornøyd da jeg så en nesten helt lik på Finn.no til 10 ganger så høy pris!

Litt småting med tanke på julen; stjernelysestaker og holdere til juletrelys

ble også med hjem.

Saltbøssen kostet hele 10 kr...

Det vinterlige været har nok gjort til at julestemningen kom tidligere enn vanlig her i huset,
derfor litt førjulstemning på kistelokket.

Vedkomfyren

Den fine vedkomfyren som står på kjøkkenet i huset har jeg såvidt vist bilde av før, men jeg synes den fortjener et eget innlegg.

I boken "Gamle trehus" står det at de vedfyrte jernkomfyrene ble tatt i bruk omkring 1850, og det ble da slutt på å lage gruer i nye hus. De nye komfyrene kunne brukes til å koke, steke og bake og på siden ble det ofte koblet til en beholder hvor en kunne tappe varmt vann.



Det var vanlig å beslå veggen bak komfyren med sinkplater, og i finere hus ble det brukt glasserte fliser. Under ovnen var det vanlig med en jernblikkplate, eller keramiske fliser i sjakkbrettmønster for de som hadde midler til det.

Jeg er ikke sikker på hvor gammel denne ovnen kan være, men på sidene til Digitalt Museum står det at de ble produsert fra 1880-1920.

På kokeplaten er en pilskive hvor en kan regulere om en skal steke eller koke. De to små dørene er til henholdsvis ved og aske. Det følger med en vanlig stekeplate og en dyp langpanne som begge er ganske rustne. Jeg har spurt en del steder om hvordan jeg skal behandle disse sånn at de igjen kan brukes til mat, men har ikke fått noe svar.

Hvis det er noen som kan noe om dette, hadde jeg vært takknemlig for tips.

Jeg synes denne reklamen er så herlig; tenk at jeg er eier av en Jøtul emaljekomfyr som gjør livet lysere og lettere for meg ;o)

Auksjonsfunn

Pinnestoler kan en i utgangspunktet ikke få for mange av, mener jeg, men etter at vi fant 4 av disse flotte utgavene på auksjon i helgen, har vi innført (midlertidig) inntaksstopp...


Kombinasjonen rundt sete og hullmønster er jo rett og slett fin, og når stolene er i så god stand at de ikke må gjøres noe med, er jeg strålende fornøyd.

To store, flotte bilder i mørkebrune rammer ble også med hjem fra auksjonen.

Måtte prøve de på veggen her hjemme, men de skal selvsagt komme på veggen i Lunden etterhvert.

Signaturen viser at de er 110 år gamle.

Begge bildene hadde dette merket på baksiden. Tilfeldigvis fant jeg en liste på internett over Danmarks eldste butikker og der stod dette:

" E. Dinesen Eftf., glarmesterforretning. Grundl.

d. 20. juni 1808 af glarmester Røhr. I 1894 overtaget af E. Dinesen (f.1867) og i 1947 af Bernhard B. Petersen (f.1906)
Adresse Mejlgade 12, Århus"

En erverdig rammeforretning, altså...

Støping og ytterdørdilemma

Denne helgen var det støping av fundament til grunnmuren som stod på tapeten.

Muren fikk støpt fundament både her og på det andre hjørnet på nedsiden av huset.


Her skal det settes inn dør når muren skal bygges opp igjen. Vi har tenkt å bruke en dør som går fra badet og ut, men som er blitt blendet igjen og derfor skal fjernes likevel.


En annen dør vi funderer litt på hva vi skal gjøre med er ytterdøren. Den er egentlig veldig flott med vertikale, prismeformete speil der kantene i speilene er avfaset i 45 grader. Dette er typisk for sveitserperioden, noe som stemmer med når huset ble bygget.

På innsiden ser man at speilene er like, men uten den avfasete kanten på speilene.

Det er en del råte nederst både på døren og dørkarmen...

...og det vises tydelige tegn til forsøk på innbrudd (noe også flere vinduer bærer preg av) på selve dørbladet. Vi vurderer nå hva vi skal gjøre; restaurere den for å bruke den til ytterdør, eller få laget en nøyaktig kopi av denne. Vi kommer uansett til å ta vare på den og sette den i stand, men om den er så bra at den kan fungere som ytterdør er foreløpig litt usikker.

Så var det fargen da... På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig med ganske mørk farge på ytterdørene, og grønn umbra er en farge som kan være aktuell.

Det ligger vel an til at kledningen blir hvit, og siden fargen på døren i dag er en lys gråblå farge

tror jeg denne også kan brukes uten at det blir helt feil:

Tar gjerne imot innspill både på farge og hva dere ville gjort med ytterdøren.

Fargeprøver og nyttig informasjon er funnet på Gamle trehus.no

"Titteskap"

Jeg skrev for en stund tilbake at de mange små tingene vi fant i huset skulle brukes i et lite prosjekt, og resultatet kan dere se her.

Et slags "titteskap" til minne om de som bodde i huset før oss. En eller flere kreative damer som behersket de fleste former for håndarbeid, kan det se ut som.

Rammen hadde jeg liggende fra før, den trengte bare noen strøk med maling. Deretter ble platen trukket med hvitt stoff, og de forskjellige tingene ble limt eller sydd fast i stoffet.

Platen festes i rammen med små stifter som lett kan tas ut. Dermed kan en fylle på med flere ting etterhvert som de dukker opp.

En koselig måte å oppbevare minner på, istedenfor at de blir liggende i en skuff.